VEDLIKEHOLD AV GRESSPLEN

Gresset blir ikke grønnest på din side av gjerdet helt av seg selv. Vedlikehold av gressplen er viktig uansett om du har ferdigplen eller sådd gressmatte.

Alle hagens planter trenger oppfølging for å bli sterke, sunne og vakre. De små og hverdagslige gressplantene, som til sammen råder over hagens hovedareal, er ikke noe unntak. Sol, luft og næring må til hvis gresset skal trives.

Våronna på hageplenen begynner med raking. Få bort mest mulig dødt gress, særlig hvis du droppet siste runde med gressklipperen. Neste skritt, før plenen har kommet skikkelig i vekst, er gjødsling. Bruk 4 kg fullgjødsel pr. 100m2. Man kan selvsagt også bruke tilsvarende mengder organisk gjødsel.

Et godt gjødslingsråd er at hyppig og lite er bedre enn mye og sjelden – dersom man vil unngå ujevn vekst og mye klippejobb. All gjødsel trenger varme og fuktighet for at mikroorganismene skal få omdannet stoffene til næring som blir tilgjengelig for plantene.

Sommermat

Så snart plenen er i god vekst, kan man supplere med gjødsel som har et godt balansert forhold mellom nitrogen, fosfor og kalium. Et lite dryss hver 14. dag med fullgjødsel eller en spesiell plengjødsel med mikronæringsstoffer er fint. Gå gjerne for en ny type gjødselblanding hver gang posen er tom – slik sikres plenen variert kost. Etter månedsskiftet juli/august bør man redusere gjødselmengden, særlig nitrogen, og deretter avslutte gjødslingen helt innen bjørka begynner å få gule blader.

Kalking

Kalk tilføres for å gjøre jorda mindre sur, men behovet har vært veldig overdrevent. Norsk jordsmonn er som regel ikke spesielt surt og dessuten har mengden sur nedbør blitt betraktelig redusert de senere år. De færreste behøver å kalke plenen hvert år. Mose i plenen kan like gjerne skyldes skygge, jordfuktighet, mangel på næringsstoffer eller krevende bruk.

Man kan ta jordprøver og sende inn til laboratorieundersøkelse. Da får man vite både hvilken pH-verdi (surhetsgrad) jorda har, og hvilke gjødselmengder som bør tilføres.

Luft til røttene

Balansert kost er ikke alt. Gressrøttene vil også ha luft. Dersom man mistenker at jorda er for kompakt, eller det har vært spesielt mye tråkk, kan man lufte jorda med et greip. En runde med greipet hver fjerde uke er en mulighet.

Greipet stikkes godt ned i plenen med små mellomrom, og rugges frem og tilbake. Etterpå heller men sand eller sandholdig toppdressing over plenen. Toppdressing er godt for plenen enten man lufter først eller ikke. Toppdressingen strøs utover i et lag på 0,5 – 1 centimeter. Deretter rakes blandingen jevnt ned i plenen. Slik får gresset et luftig sjikt å vokse gjennom.

Reparere gressmatten

Mange har dumper og skader i plenen som bør repareres om våren. Her må man først fjerne dødt gress og jevne ut dumpen(e) med jord. Deretter kan man blande gressfrø med sand og litt jord i en bøtte, før miksen strøs ut på de skadde områdene.

Det beste alternativet er selvsagt å legge ferdigplen dersom de skadde områdene er store og man ikke har tid eller tålmodighet til å vente på spiring. Reparering ved såing tar ofte en hel vekstsesong og ugresset får fritt spillerom frem til man begynner å klippe gresset. Forarbeidet til ferdigplen blir det samme som ved nyanlegg av sådd plen.

To typiske feil: vanning og klipping

Ved etablering av ferdigplen er det svært viktig å vanne mye før plenen får etablert seg. Vann hver dag i 2-3-uker eller du kjenner på mattene at de sitter fast i bakken.

Deretter kan vi si følgende: Skal man først vanne, er en sjelden rotbløyte bedre enn hyppig overflatevanning. Mange vanner plenen for ofte og for lite. Hvis man ikke vanner, søker gressrøttene seg dypt ned og gresset blir mer tørketolerant.

Med klippingen er det motsatt:

Gressklipperen skal kjøres ofte og bare ”øverst” på gresstråene. Helst skal 4-5 centimeter stå igjen etter klipperunden. Tar man for mye, tyner man plantene, som får for liten bladflate og dermed for lite energi gjennom fotosyntesen til rotutvikling og vekst.

Uvelkomne i hageselskap

Ugress og mose er ikke alltid velkomne gjester i hageplenen. Derfor kommer de:

· Skygge: Gress trives dårlig i skyggen og gir rom for mose og andre skyggetålende vekster.

· Dårlig kosthold: Både mose og ugress kan tilpasse seg ugunstige forhold. Dersom du ikke gjødsler, blir de sterkere enn de mer næringskrevende gressartene.

· Våte føtter: Mose trives godt i fuktig, dårlig drenert jord. I jord som lett blir komprimert, kveles gressrøttene av mangel på luft.